Hva skjer når et kamera monteres i øyehøyde med en høne? Hos György Pálfi blir svaret en av de mest uventede og gripende filmopplevelsene på mange år.
En hvit høne rømmer fra et industrianlegg og ender opp på en falleferdig restaurant ved det greske hav. Der pågår det som høner flest ikke bryr seg om: menneskesmugling, utnyttelse, desperate mennesker på flukt. Vår fjærkledde hovedperson er opptatt av sine egne saker – men bærer vitnesbyrd til alt.
Det geniale med Hen er at Pálfi aldri lar høna bli en metafor på bekostning av å være en ekte høne. Hun er nysgjerrig, sta og fullstendig uforstående overfor den menneskelige tragedien som utspiller seg rundt henne – og nettopp derfor treffer filmen så hardt. Det vi ikke klarer å se rett på, ser vi lettere gjennom hennes likegyldige, svarte øyne.
Filmet med åtte ekte høns og uten et gram CGI, er dette også en teknisk bragd. Men det er sjelen i prosjektet som virkelig setter seg fast: en liten skapnings kamp for å overleve i en verden som ikke ser henne – akkurat som så mange andre.
Språk